Jul, en tid for glede

Det nærmer seg nå jul og nordmenn flest stresser for å få huset klart til jul, men mens de største bekymringene vi har er om huset er reint nok og om vi har kjøpt nok mat, er det folk som ikke er like heldig. Julen skal være en tid for glede, men det er ikke alle barn som gleder seg til jul. Nesten 3 millioner feiret julaften sammen med barn i fjor. Av disse konsumerte 503 000 personer 3 alkoholenheter eller mer. Julen skal være barnas tid og barn har det best med edru voksne. Når de voksne har brukt time etter time på å få huset rent, finne det flotteste juletreet og kjøpe de beste gavene. Bare for at barna skal få en perfekt jul, hvorfor da ødelegge dette med alkohol?

Det er ikke bare i Norge det er barn som ikke gleder seg til jul. Flere og flere lever nå i ekstrem fattigdom, klimaendringene driver mennesker på flukt og det dør hver dag barn av sykdommer vi i Norge blir vaksinert mot.

Julen er en tid for omtanke, omtanke med mennesker som ikke har det like bra som oss. Mitt nyttårsløfte i år er: At jeg og AUF vil bruke alle vår tid på å skape et bedre samfunn. På det lokale, nasjonale og internasjonale plan. Helt til slutt vil jeg be alle som driver med politikk om å tenke på andre. Når du stemmer over et politisk forslag, se for deg den fattigste personen du noen gang har sett og tenkt, hvordan vil dette hjelpe han?

Ha en god og solidarisk jul!

Julehilsen fra Nikolas Dale Skjerping
Leder Nordhordland AUF

KRF og homofile

I 2009 vedtok Stortinget en ny felles ekteskapslov for heterofile og homofile. Dette var et viktig tiltak for å likestille heterofile og homofile. Det som overrasker meg er at det fortsatt er mennesker som går åpent ut mot homofile. I KrFs program for 2009-2013 slår de fast at de vil reversere disse lovene om de kommer til makten. De vil reversere bioteknologiloven, barneloven og adopsjonsloven. Endringene medfører at ektepar av samme kjønn kan bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ektepar av motsatt kjønn. KrF sier ”Vi mener imidlertid at det å få barn aldri kan gjøres til en rettighet for voksne”. Jeg også mener at det ikke skal være en rettighet å få barn, men når KrF mener at en mann og en kvinne automatisk er bedre kvalifisert til å adoptere en to menn, da har de missforstått noe. Det jeg syns er litt rart er at KrF mener at en mann skal få adoptere, men når de er to menn da skal de ikke få lov. Jeg ser ikke helt logikken.

KrF skriver på siden sin at: ”KrF vil selvsagt at homofile skal behandles med respekt og i alle deler av samfunnet.” De vil at homofile skal behandles med respekt, men at de ikke skal ha noen rettigheter. Når partnerskapsloven kom var KrF i mot den, nå sier de ”er ikke den god nok da?”. De er plutselig blitt for partnerskapsloven, nå når det er kommet noe som i dies øye er verre. Så det vi kan lære av dette er, at hvis vi vil ha KrF med på ekteskapsloven så må vi bare gi homofile mer rettigheter. For å avslutte med et sitat fra min nye partikollega Johannes Bysheim ”Ble jeg en dårligere far når jeg kom ut av skapet?”.

Nikolas Dale Skjerping Leder Nordhordland AUF

Nestekjærleik og hykleri

Det forundrar ein enkel gut frå Valestrand korleis paradoksa nærmast kjem flygande rundt kvart eit hjørne i den lokale debatten for tida. Elevane på Osterøy Ungdomsskule klagar fullt forståeleg på utdatert læremateriell, som strekkjer seg så langt tilbake som til 1990-talet. Det er ikkje ein leveleg situasjon, i det som skal vera verdas beste skule i eitt av verdas mest velfungerande land. Då forundrar det likevel underskrivne at store foreldregrupper kjem stormande til for å starta opp undervisning basert på ei bok som ikkje berre er litt gammal, men er skriven for over 2000 år sidan (med tilhøyrande utdatert innhald?).
Inger Bjørgo gav oss ein fin sightseeing i noko av det mange Osterøy-elevar såleis snart skal lærast opp i, i eit glitrande lesarinnlegg for ei tid tilbake. Sjølv har eg stor respekt for at folk er usamde om det fins ein gud eller ikkje. Men eg klarar verkeleg ikkje å forstå korleis menneske som denne Øyvind Vevle kan bruka tid, krefter og energi på å mobba homofile? Har han gått lei av å forsvara den ulovlige, israelske okkupasjonen? Ein skulle tru enkelte hadde eit nærmast manisk behov for å rakka ned på andre menneske. Menneske som opplever kjærleik. Menneske som opplever undertrykking. Den kristne nestekjærleiken ser ut til å ha forsvunne i iveren etter å trykka ned folk.
Sjølvmordstala blant unge homofile er skyhøge. Og likevel ser ein vaksen, oppegåande mann det som sin livsmisjon å gjera tilhøva endå vanskelegare for ungdommane enn dei allereie er. Det syns eg er beint fram avskyeleg. Eg vil difor sterkt oppmoda folk om å ta Olaug Hartveits råd og lesa Arnfinn Nordbøs bok ?Betre død enn homofil?. Det bør i alle høve gje religiøse menneske nokre nye perspektiv.
Det er ikkje fordi eg ikkje er kristen at eg ikkje ynskjer religiøse privatskular. Det er fordi eg er oppteken av sterke norske verdiar som toleranse, fridom og likeverd. Den offentlege skulen er eit tverrsnitt av samfunnet, der alle skal kunne møtast på tvers av familiebakgrunn, økonomi og religion og læra å respektera kvarandre. Derfor er eg også sterkt kritisk til at skular som Danielsen skal bidra til ytterlegare konflikt og motsetningar mellom folk, ved å innprenta i born og ungdommar at abort er mord og homofili er synd.?Å frykte Herren er starten på visdom?, heiter det i Danielsens eigenreklame for undervisninga si. Eg meiner at ein bør læra godt om alle religionar og livssyn i skulen, utan at nokon er sette i særstilling, så kan elevane sjølv gjera seg opp ei meining om kva dei vil tru eller ikkje tru på. Frykt kan ikkje vera eit premiss ein skal godta for undervisning. Frykt har aldri ført til meir fridom for nokon. Den norske skulen bør ikkje baserast på at ein skal frykta noko som helst ? verken spanskrør eller Herrer med stor H.
(Skrevet som gjesteinnlegg i Bygdanytt, lokalavisen for Osterøy kommune og Arna bydel i Bergen)
TORE EIKELAND
LEIAR, AUF i HORDALAND

Busser, Gran Canaria og Lotto.

Jeg er nok ikke den eneste som har stått i byen og sett at siste bussen hjem er gått, men at det fortsatt er 5 – 6 avganger igjen til Gran Canaria. Da drømmer jeg mange ganger om å sitte meg på et fly til varmere strøk, der det ikke regner og blåser, og der jeg ikke tenker at buss skuret burde ha stått andre vegen. Dette er hverdagen for de fleste som ikke bor sentralt i Bergen. Det går ikke busser og de bussene som går er mye mer tilpasset pensjonistene som skal på butikken å kjøpe lotto, enn de er tilpasset ungdom.

På VGS får man gratis skyss hvis man oppfyller et visst kilometerkrav, og det er helt greit. På min skole har de funnet ut at de skal lage en trekant, der de som bor innenfor trekanten ikke får gratis skyss. Dette er fordi fylkeskommunen og skolen mener at det er et tilstrekkelig kollektivtilbud innenfor denne trekanten. Er det et tilstrekkelig kollektivtilbud når siste bussen hjem fra skolen går kl 14.05 og skolen ofte ikke slutter før i 3 – 4 tiden? Eller når det aldri går busser til og fra byen? Dette mener visst fylkeskommunen, som har ansvar for de videregående skolene.

Det virker litt som om verken fylkeskommunen eller kommunen bryr seg om kollektivtilbudet på bygden. For alt vi hører om i denne debatten er om det skal være 5 eller 7 minutter mellom hver bybane avgang, eller at det er for mange personer på bussene i sentrum. For oss som kommer fra bygda virker denne debatten helt absurd. Her forleden sto jeg og leste på bussrutene. Det var 3 timer til neste buss hjem og det regnet ute. Da kommer det en gutt bort ved siden av meg, bannet over at det var 8 minutter til neste buss og bannet igjen. Det er bra at Bergen har et godt kollektiv tilbud, men det hadde vært gøy om bussen av og til fant veien ut av sentrum også.

At det ikke går busser rundt i kommunen eller til byen gjør at ungdom som har lyst på et bedre aktivitetstilbud enn de små distriktskommuner kan tilby, må flytte. Sannsynligheten for at de flytter tilbake er da veldig liten. Jeg har bare en ting å si til fylkeskommunen hvis de vil hindre fraflytningen fra distriktet: gi ungdom et bedre kollektivtilbud. Pensjonistene flytter ikke likevel.  

Leder Nordhordland AUF Nikolas Dale Skjerping

Likestilling er å gi menn flere rettigheter!

De to største likestillingstiltakene i moderne tid er stemmerett for kvinner og pappapermisjon. Jeg vet at mange stusser når jeg sier at likestilling er å gi menn flere rettigheter, og en del kvinneforkjempere vil nok være klar til å gå i protesttog. Når de er ferdig å lese begrunnelsen tror jeg toget blir innstilt ganske så fort. Det er ganske store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette er et stort problem for samfunnet og det hemmer likestillingen. En av de viktigste grunnene til at kvinner tjener mindre en menn er barnefødsel. Det at kvinner er lengre borte fra jobb i forbindelse med barnefødsel gjør at det er mindre sikkert å gi kvinner toppjobbene. Hvis man hele tiden må tenke på at det kan hende direktøren må ta 9 – 10 måneder permisjon, blir det mindre attraktivt å forfremme en kvinne. Siden menn da oftere blir valgt til toppjobbene, gjør dette at ut i fra et økonomisk perspektiv bør mannen jobbe mens mor er hjemme med barnet.

Samfunnet går heldigvis framover, og i takt med at samfunnet går framover øker fedrekvoten av foreldrepermisjonen. I 1993 var Jens Stoltenberg en av forkjemperne for en større fedrekvote. I år har far også fått to ekstra uker, men mer vil ikke regjeringen gi. Ikke det at opposisjonen er noe bedre, både Høyre og FRP vil fjerne fedrekvoten helt. Som ung AUFer er jeg ikke fornøyd før vi har full likestilling. Jeg vil ha en mye større andel til far, og er derfor glad for at AUF sitt landsmøte 2010 gikk inn for en tredelt foreldrepermisjon (en til far, en til mor og en som de står fritt til å gjøre hva de vil med), men ikke nok med det AUF gikk også inn for at på sikt vil vi få til en todelt foreldrepermisjon.

Dette vil jeg skal bli framtidens foreldrepermisjon: først at mor får 4 uker (av helsemessige årsaker) for så at resten av permisjonen deles helt likt mellom mor og far. Det som også er viktig er at far får selvstendig opptjeningsrett, sånn at det ikke er lommeboken som avgjør hvem som blir hjemme med barnet. (Min mening ikke AUF sitt offisielle standpunkt enda).

Dette vil gjøre at det vil være like ”risikabelt” å ansette en kvinne som en mann i lederstillinger. Dermed tror jeg at flere kvinner vil bli valgt i lederstillinger. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner vil bli mindre. Barnet får like mye tid med mor og far, noe som alle som har greie på dette sier er bra. Det som også er bra er at når mor og far er like mye hjemme med barnet, blir det like naturlig for begge å gjøre husarbeid. Siden det ofte er den som er hjemme som gjør mest husarbeid. Så hvis vi vil ha et likestilt samfunn er dette et godt og viktig steg på veien.

- Leder Nordhordland AUF, Nikolas Dale Skjerping